Hvordan utføres en abort?

Publisert 28.02.2011 | Oppdatert 28.02.2011

Det er vanlig praksis å møte ved sykehuset to ganger, først til en forundersøkelse, og deretter til selve inngrepet. Du kan velge mellom kirurgisk abort eller medikamentell abort. Snakk med legen din om dette.

Kirurgisk abort (utskrapning)

Man møter da til dagbehandling på sykehuset. Dette gjøres helst i svangerskapsuke 7-8. Etter å ha blitt klargjort blir man trillet inn på en operasjonsstue. Man får narkose under inngrepet.
Inngrepet skjer gjennom skjeden. Livmorhalsen åpnes med et lite instrument slik at det kan føres inn en tynn sugeslange. Livmorinnholdet blir så sugd ut. Deretter skrapes livmorslimhinnen som oftest bort. Dette for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut. Hele inngrepet varer i cirka 10 minutter. Etter en stund på intensiv-/oppvåkningsavdeling blir man værende noen timer på sykehusets dagavdeling. Er alt greit etter noen timer, kan du reise hjem.

Medisinsk abort (abortpillen)

På en del sykehus kan man i stedet få velge medisinsk abort. Da møter man opp på sykehuset og får en medisin som stopper videre utvikling av svangerskapet. To dager senere møter man på sykehusets dagavdeling. Der blir det ført noen tabletter inn i skjeden som får livmoren til å trekke seg sammen, som rier, og aborten skjer som en spontanabort. Dette skjer uten narkose. Det hele tar vanligvis fra 4 til 6 timer. Det blir en sluttkontroll på sykehuset 3 til 4 uker etter inngrepet.

Begge typer abort er like sikre!

Når svangerskapsproduktet tømmes ut av livmoren ved medisinsk abort, kan det være litt vondt. Det er vanlig å få smertestillende medisiner for dette. Det kan også være mer ubehag og plager etter en medisinsk abort. Fordelen er at man slipper å få narkose.

Etter aborten

Det er ikke uvanlig å få en reaksjon etter en abort, enten med én gang eller på et senere tidspunkt. Skyldfølelse, sorg og anger er normale følelser etter et slikt inngrep. Selv om du var sikker i din avgjørelse om å ta abort, kan du likevel være lei deg. Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen om dette, enten det er kjæreste/partner, venner foreldre eller noen profesjonelle?

Mer fra Sex og relasjoner

RFSU hjelper deg med seksualundervisningen!